LO kongressen 2025 – våre forslag

  • Forslag 1: Senest 5. januar hvert partallsår utarbeides en detaljert oversikt over hva de ulike politiske partier har i sine sentrale/lokale partiprogrammer som samsvarer med det Kongressvedtatte LO’s handlingsprogram.
  • Begrunnelse: Dette vil være et svært godt verktøy for at vi som samlet enhet kan vurdere måloppnåelsen LO-familiens mål ovenfor Stortinget og kommunestyrene. Det vil også være et svært godt verktøy der vi som samlet bevegelse kan påvirke til forbedringer i partiprogrammene gjennom programprosessen. Et større samlet engasjement fra LO-familien vil også gi en langt større sannsynlighet for å gi kandidater fra våre rekker plass i besluttende organer som Stortinget og kommunestyrene.
  • Forslag 2: Vi må gjøre et felles og varig krafttak for å fremstå som en samlet kraft under LO-paraplyen. Det nedsettes et utvalg med representanter fra alle ledd i LO og forbunda med følgende føringer: Internt i LO-familien må vi samarbeide mer og gjøre ting likere slik at medlemmene får en større fellesskapsfølelse. Det er et mål at vi ikke skal «slåss» oss imellom om medlemmer. Eksempelvis vurderes mulighet for lik kontingent, forsikringer og andre medlemsgoder for alle forbund i LO-familien. Ressursene må betydelig prioriteres slik at arbeidstakere velger LO-familien istedenfor forbund utenfor LO eller velger å være uorganiserte. Eksempelvis vurderes mulighet for lik kontingent for alle forbund i LO-familien. Kollekvite løsninger både sentralt og lokalt i LO-bevegelsen er blant våre grunnleggende historisk og må også være det i framtiden. Ting som var selvfølgelige før, er ikke selvfølgelige i dag. Vi må lage gode verktøy og maler som gjør det enkelt å være tillitsvalgte i små bedrifter. Vi må lage lett tilgjengelige verktøy hvor tillitsvalgte og medlemmer kan finne ut hvorfor regler er laget som de er samt lett tilgang på tviste- og domsavklaringer. Verktøykassa må også være tilgjengelig på type video, podcast og så videre hvor ekte bedriftstillitsvalgte også er med sånn at folk kan kjenne seg igjen.
    • Begrunnelse: Formålsparagrafen i vedtektene slår fast at LO skal arbeide for at de tilsluttede forbund blir ledet etter felles retningslinjer for å skape enhet og kraft i arbeidet for å fremme og samordne lønnstakernes lønns- og arbeidsvilkår.
  • Forslag 3: Opplæringskontorer må bli partssammensatte.
    • Begrunnelse: Den norske modellen der partene i arbeidslivet og myndighetene er grunnlaget for at Norge er blant verdens beste land å bo og arbeide i. Det virker da litt underlig at den ene parten mangler i den praktiske delen av fagopplæringen.
  • Forslag 4: Den norske arbeidslivsmodellen og arbeidslivets regler hvor arbeidslivets parter inviteres inn innføres som en del av skolepensum.
    • Begrunnelse: Svært mange arbeidstakere og arbeidsgivere har store kompetansemangler i forhold til hvordan arbeidslivet er bygget opp og fungerer. Ved å øke kompetansen for eksempel allerede fra 4. klasse på skolen og for eksempel minst 10 timer pr. skoleår hvert år til endt skolegang så vil det føre til en vesentlig kompetanseøkning som vil bygge et solid fundament for en videreutvikling av den norske arbeidslivsmodellen.
  • Forslag 5: Skattefradraget for fagforeningskontingenten fjernes forutsatt at partene i arbeidslivet sørger for at fagorganiserte gis et fagforeningstillegg slik at organiserte ikke føler seg kostnadsmessig diskriminert i forhold til uorganiserte. Inntil slike avtaler er inngått økes skattefradraget til 100%.
    • Begrunnelse: Diskusjonen om gratispassasjerer, skattefradrag og annet har pågått i alt for mange år. Det er lovpålagt at uorganiserte i tariffavtalebedrifter skal likebehandles med organiserte arbeidstakere, ufravikelighetsprinsippet. Samtidig er det lovpålagt at organiserte ikke skal diskrimineres fordi de er organiserte. Fagforeningenskontingenten bidrar til at organiserte diskrimineres kostnadsmessig i forhold til uorganiserte. Denne urettferdigheten må løses slik at målet om full organisasjonsfrihet oppnås.
  • Forslag 6: Arbeidsgiverbegrepet må utvides slik at de tillitsvalgte kan kreve forhandlingsmøter med den reelle beslutningstaker i konserner/kjeder/kommune/stat/kjøpesentre/innleieforhold.
    • Begrunnelse: Eksempelvis gjennomføres beslutninger på toppen i en dagligvarekjede, et konsern, bemanningsinnleieforhold eller et kjøpesenter som får konsekvenser for ansatte i underliggende bedrifter som pr. definisjon er en selvstendig juridisk enhet. Dette fører alt for ofte til at de tillitsvalgte ikke får ført reelle forhandlinger med sin arbeidsgivermotpart fordi arbeidsgiveren blir overstyrt av andre beslutningstakere.
  • Forslag 7: LOs sommerpatrulje fullfinansieres av LO.
    • Begrunnelse: Spleiselaget fungerer ikke fordi noen forbund deltar og betaler egne kostander mens andre deltar ikke i det hele tatt og bidrar heller ikke til å dekke kostnadene selv om alle har felles nytte av tiltaket.
  • Forslag 8: Arbeidstakere – både i privat og offentlig sektor – skal ha lovfestet rett til lønnet permisjon for å delta i partipolitisk arbeid.
    • Begrunnelse: Det private næringsliv er underrepresentert i politiske organ. Dette skyldes at det private næringsliv er under et enormt kostnads- og konkurransepress som gjør at kostnader knyttet til politisk engasjement ikke prioriteres. Dette ordnes eksempelvis ved at en del av arbeidsgiveravgiften avsettes til et fond som skal dekke disse utgiftene. Utgiftene den enkelte bedrift har til dette dekkes etter søknad fra den enkelte bedrift.
  • Forslag 9: Lov om OTP (Obligatorisk tjenestepensjon) må endres slik at innbetaling også gjøres når en er permittert.
  • Forslag 10: Gjennomsnittsberegning av arbeidstid må forbeholdes bedrifter med tariffavtale med fagforeninger med innstillingsrett og minst 75% organiserte samt en klar og tydelig lokal avtale i tråd med lovens intensjon.
    • Begrunnelse: Gjennomsnittsberegning av arbeidstid blir i enkelte bransjer brukt helt i strid med lovens intensjon om at arbeidstakere skal ha oversikt over arbeids- og fritid minst 14 dager frem i tid. Ansatte blir isteden sendt hjem når de kommer på jobb hvis det er lite å gjøre og bedt om å komme på jobb om en time hvis det er mye å gjøre. Det er også svært mange som ikke oppnår den stillingsbrøken det står i arbeidsavtalen og når en kjører lønnskrav så er svaret at gjennomsnittsberegning er avtalt så timene kommer snart. I mange tilfeller kommer aldri timene. Dette systemet fungerer i for stor grad som den gangen arbeidsfolk måtte stå med lua i hånda utenfor fabrikkporten og vente på at arbeidsgiveren skulle komme ut å tildele arbeid til de de følte for å gi arbeid den dagen.
  • Forslag 11: Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er uønsket og uforenelig med den norske arbeidslivsmodellen. Dette må og skal bekjempes ved at det til enhver tid skal dokumenteres at det ikke foregår korrupsjon, sosial dumping og brudd på menneskerettigheter knyttet til arbeidsmarkeds-/arbeidslivskriminalitet. Et godt skritt på veien er blant annet at lov om offentlige innkjøp endres slik at det blir like konkurransevilkår ved at det kun skal benyttes bedrifter som er omfattet av landsomfattende tariffavtale med fagforeninger med innstillingsrett og minst 66,7% organisasjonsgrad.
  • Forslag 12: Permitteringer må forbeholdes bedrifter tilknyttet tariffavtaler med fagforeninger med innstillingsrett og minst 66,7% organisasjonsgrad hvor det er skrevet enighetsprotokoll i tråd med Hovedavtalens bestemmelser.
    • Begrunnelse: I alt for mange bedrifter blir permitteringer ensidig gjennomført fra arbeidsgivers side uten at arbeidstakerne kan påvirke beslutningen slik Hovedavtalen mellom LO og NHO legger opp til. Den gangen lovgiver utvidet permitteringsretten til å gjelde alle så oppfatter vi at det forutsatte at partene på bedriften kommuniserte sammen på et eller annet vis i tråd med Hovedavtalens intensjoner. Dette fungerer etter intensjonen dessverre i en stadig mindre del av arbeidslivet. Vi har veldig mange saker der vi oppfatter at permitteringer blir brukt for å «bli kvitt brysomme» ansatte når en har mindre å gjøre enn å følge Hovedavtalens intensjon om at ansiennitet skal ligge til grunn hvis en har kompetanse til å utføre arbeid som blir igjen i bedriften ved kortvarig nedbemanning.
  • Forslag 13: Alle punkter i Arbeidsmiljøloven og annen arbeidslivslovgivning der det henvises til tillitsvalgte/arbeidstakernes representanter og så videre må det presiseres at det menes tillitsvalgte som er valgt etter Hovedavtalens bestemmelser i bedrifter tilknyttet tariffavtaler med fagforeninger med innstillingsrett.
    • Begrunnelse: Det er kommet fram at rent lovmessig så kan en tariffavtale være en serviett med litt tekst undertegnet av arbeidsgiver og en representant for 2 eller flere ansatte. Det er viktig at en tariffavtale er det som den var ment å være, altså en arbeidstakerpart med mange nok medlemmer til å ha ordentlige opplæringssystemer av sine tillitsvalgte og som er representativ for den enkelte bransje. Det bør også stilles krav til at arbeidsgivere tilslutter seg en arbeidsgiverforening. Ved å stille denne type krav fra myndighetenes side så vil den norske arbeidslivsmodellen fortsette å styrke seg inn i framtida.
  • Forslag 14: Lov om yrkesskadeforsikring må endres slik at alle som av ulike årsaker tidvis må ha eller blir pålagt å ha hjemmekontor er omfattet.
    • Begrunnelse: Problematikken som LO advokatene beskriver her er blitt ytterligere aktualisert gjennom corona-situasjonen: «Arbeid på hjemmekontor kan være yrkesskadedekket om arbeidsplassen har preg av å være en særskilt opprettet hjemmekontorløsning. Normalt kreves med andre ord at det er innredet et eget rom som brukes som hjemmekontor. Det er ikke tilstrekkelig at arbeidstakeren av praktiske grunner velger å utføre arbeid hjemme. Arbeidsplikt, tilgjengelighet og grad av frihet er momenter av betydning ved vurderingen av om det foreligger hjemmekontor som kvalifiserer for yrkesskadedekning. Det er normalt et minstekrav at arbeid i hjemmet er naturlig og nødvendig ut fra arbeidets art. Videre tillegges det betydning om ordningen med hjemmekontor er nedfelt i skriftlig arbeidsavtale, samt om arbeidstiden for hjemmekontoret er regulert.» Her beskriver LO advokatene problematikken i forbindelse med Corona: «Hvis arbeidstaker arbeider hjemmefra som følge av karantenepålegg fra myndigheter eller instruks fra arbeidsgiver, må det legges til grunn yrkesskadedekning på hjemmekontoret. Det kan da neppe oppstilles krav om særskilt opprettet hjemmekontorløsning. Begrunnelsen er at arbeidstaker plikter å arbeide hjemmefra i slike tilfeller, i motsetning til situasjonen når arbeidstaker velger dette selv av praktiske grunner. Men øvrige «bedriftsvilkår» om at arbeidstaker er i arbeid og i arbeidstiden gjelder. Dersom arbeidstaker velger å arbeide hjemmefra som forebyggende tiltak mot smitte, uten pålegg fra myndigheter om karantene eller instruks fra arbeidsgiver, gjelder i utgangspunktet det alminnelige kravet om særskilt opprettet hjemmekontorløsning. Men man kan nok være yrkesskadedekket hvis arbeid fra hjemmekontor er velbegrunnet, for eksempel om det er påvist coronasmitte hos kolleger, hjemmekontor er anbefalt eller tilrådd fra helsemyndigheter, eller man føler seg uvel og mistenker å være smittet. Men alminnelig frykt for smitte holder neppe som begrunnelse. Rettsavgjørelser på dette har vi ikke ennå.»
  • Forslag 15: Lov om yrkesskadeforsikring må endres slik at tillitsvalgte er dekket med utgangspunkt i den arbeidsgiveren som danner grunnlaget for eventuelle ytterligere verv uansett hvor en utfører sitt tillitsverv. Må også gjelde for kurs/konferanser og lignende uansett om en er tillitsvalgt eller ordinært ansatt.
    • Begrunnelse: LO advokatene beskriver godt hvorfor en slik endring er nødvendig: «Utgangspunktet er at deltakelse på kurs og seminarer i arbeidsgivers regi og interesse regnes som en del av arbeidet, slik at man er yrkesskadedekket. Om kurset/seminaret er i regi av fagorganisasjon eller i forbindelse med verv som tillitsvalgt er det derimot normalt ikke yrkesskadedekning. Kurset er da i fagorganisasjonens regi og interesse, utenfor arbeidsgivers kontroll, og deltakelsen på kurset/seminaret regnes ikke som en arbeidsoppgave i arbeidsforholdet. Annerledes blir det om den tillitsvalgte har et ansettelsesforhold i fagorganisasjonen, da kan deltakelsen være dekket under fagorganisasjonens yrkesskadeforsikring.»
  • Forslag 16: Innføre Regionale verneombud i jordbruk, skogbruk og fiske som er ansatt i Fellesforbundet men styrt av et fond basert på hvordan det fungerer i bygg- og anlegg.
    • Begrunnelse: Ifølge SSB var det 12 dødsulykker i disse bransjene i 2018 av totalt 37 mens det i bygg og anlegg var 4. I de samme bransjene var det 6,6 rapporterte arbeidsulykker pr. 1 000 ansatte som medførte fravær på mer enn 3 dager og 5,2 i bygg og anlegg. Omfanget av ulykker er for stor og det må settes inn større ressurser for å få redusert antall ulykker.
  • Forslag 17: De regionale verneombudene må være ansatt i det største fagforbundet i bransjen slik som er tilfelle for bygg og anlegg.
    • Begrunnelse: Det er viktig at de regionale verneombudene har sin bakgrunn og kompetansebygging fra arbeidstakersiden fordi det er jo arbeidstakernes helse som etter loven skal ivaretas av de regionale verneombudene. De regionale verneombudene i renhold, hotell og restaurant vet vi knapt hvem er og har intet samarbeid med mens i bygg og anlegg vet vi godt hvem de er og har et godt samarbeid med dem om hms-relaterte saker.
  • Forslag 18: De regionale verneombudene må få utvidet mandatet slik at de kan informere om arbeidslivets parter samt hvilken rolle arbeidslivets parter har i arbeidslivet.
    • Begrunnelse: Den norske arbeidslivsmodellen er helt avgjørende – også i framtida – for å få et velfungerende arbeidsliv som er fullt forsvarlig og helsefremmende som Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidslivet skal være. De regionale verneombudene skal ikke organisere verken til arbeidstaker- eller arbeidsgiversiden, kun informere om at det er 2 partier og hvilke roller de har og opplyse om kontaktinformasjon.
  • Forslag 19: Statlige støtteordninger bør fortrinnsvis forbeholdes bedrifter som forholder seg til den norske arbeidslivsmodellen gjennom at bedriftene er omfattet av tariffavtaler med fagforeninger med innstillingsrett og minst 66,7% organisasjonsgrad med tillitsvalgte som kan dokumentere tillitsvalgtopplæring.
    • Begrunnelse: Det er viktig for å få best mulige omstillinger, produktutvikling, opplæring og så videre at arbeidstakerne og arbeidsgiverne bidrar med sine idèer og tanker i en åpen prosess slik at alle blir godt involvert og har forståelse for det som skjer. Det er denne måten å jobbe som har vist seg å gjøre Norge til et av verdens beste land å bo og arbeide i samt gjør oss konkurransedyktige på verdensmarkedet til tross for høye lønns- og velfedskostnader. Eksempelvis i forhold til BIO-midler (Bedriftsintern opplæring) gjennom NAV så fikk vi referert en liste over bedrifter som hadde søkt i vårt område. Med unntak av 1 så var det ingen som hadde et partsforhold i tråd med hovedavtalen, ei heller de som hadde tariffavtale.
  • Forslag 20: Praktikantordningene som blant annet eksisterer i deler av landbruket må fortrinnsvis avvikles, alternativt forbeholdes bedrifter tilknyttet tariffavtaler med fagforeninger med innstillingsrett og minst 66,7% organisasjonsgrad.
    • Begrunnelse: Eksempelvis et gartneri hvor de som har praktikantavtaler egentlig er ordinært ansatte som må sitte på rommet og vente til arbeidsgiveren har jobb til de uansett når på døgnet det måtte være, og får kun lønn for det de faktisk jobber og ikke i henhold til praktikantavtalen. Denne type praktisering av praktikantordningen må stanses.
  • Forslag 21: Feriepenger må opparbeides fullt ut på dagpenger ved permitteringer, sykepenger og andre ytelser fra det offentlige som er til erstatning for ordinær lønn.
    • Begrunnelse: Mange bedrifter har fellesferie slik at de som ikke har opparbeidet feriepenger står uten inntekt i ferien fordi en har vært uheldig å vært langtidssyk eller permittert året før. Bare fordi en har vært borte fra jobb grunnet permittering, sykefravær eller lignende året før så har en fortsatt behov for ferie året etter.
  • Forslag 22: Uføretrygden og full lønn under sykefravær er viktige sikkerhetsnett og må og skal beskyttes, men samtidig må arbeidet med å ordne opp i de forholdene som skaper sykdom og uføretrygdede intensiveres.
    • Begrunnelse: I arbeidet med å ordne opp i forholdene som skaper sykdom og uføretrygdede så er de tillitsvalgtes rolle viktig. Verneombudenes rolle er mindre kraftfull enn de tillitsvalgtes fordi verneombudene ikke har et nettverk å lene seg til på samme måte som de tillitsvalgte. Arbeidstilsynet virker å fungere mer og mer som en kartleggingsinstitusjon enn primæroppgaven dems som er tilsyn, dette skyldes naturlig nok at det er vanskelig å føre tilsyn i den enkelte bedrift uten selv å være «daglig» til stede. De tillitsvalgtes rolle i vernearbeidet må styrkes også i samarbeidet med tilsynsmyndighetene. Det må være et minimumskrav at for å bli definert som tillitsvalgt må en være valgt etter reglene i hovedavtalen som er en del av tariffavtalene med fagforeninger med innstillingsrett.
  • Forslag 23: Personlig økonomi og bedriftsøkonomi innføres som en del av skolepensum.
    • Begrunnelse: Alt for mange arbeidstakere og arbeidsgivere har for liten kompetanse i forhold til både egen økonomi og bedriftsøkonomi. Ved å tilføre mer kompetanse så vil arbeidslivet bli mer sunt og robust.
  • Forslag 24: Endre litt på oppbyggingen av formålsparagrafen i LO’s vedtekter slik at det går tydeligere fram at fagbevegelsens fremste oppgave er å organisere arbeidstakere og fremme deres lønns- og arbeidsvilkår. Foreslår også å ta bort «å arbeide» i alle underpunktene og ta det inn slik punkt 2 nedenfor er formulert. Forslag til endret §1 formålsparagrafen i vedtektene blir da:

Landsorganisasjonen i Norge er en sammenslutning av landsomfattende fagligeorganisasjoner av lønnstakere som har fått sin opptakelse godkjent av Kongressen eller Representantskapet.

  1. Landsorganisasjonen i Norge er en sammenslutning av landsomfattende faglige organisasjoner av lønnstakere som har fått sin opptakelse godkjent av Kongressen eller Reprensentantskapet. LO skal alltid være fri og uavhengig og har som formål å støtte oppunder forbundenes arbeid med å organisere arbeidstakere og fremme deres lønns- og arbeidsvilkår.
  2. LO skal videre arbeide:
    1. for at de tilsluttede forbund blir ledet etter felles retningslinjer, for på den måten, ved gjensidig solidarisk samvirke mellom forbundene og mellom medlemmene på den enkelte arbeidsplass, å skape enhet og kraft i arbeidet for å fremme og samordne lønnstakernes faglige, økonomiske, helsemessige, sosiale, forsikringsmessige og kulturelle interesser.
    1. for å sikre frihet, solidaritet og likeverd uten hensyn til kjønn, seksuell orientering, etnisk opprinnelse, religion, livssyn eller kulturelle holdninger.
    1. for et inkluderende samfunn basert på rettssikkerhet og videreutvikling av den demokratiske styreform vi har i Norge. Å bekjempe enhver form for ekstremisme, som tar sikte på å endre vår demokratiske samfunnsform.
    1. for styrking av velferdsstaten, videreutvikling av økonomisk demokrati, medbestemmelse i arbeidslivet og rettferdig fordeling av samfunnsgodene.
    1. med opplysningsvirksomhet, for en sterk arbeiderpresse og å sikre arbeiderbevegelsen forsamlingslokaler.
    1. for avspenning, nedrustning og fred.
    1. for å utvikle det internasjonale faglige samarbeidet, og å drive internasjonalt solidaritetsarbeid.
    1. for å samarbeide med nærstående organisasjoner og andre demokratiske krefter i Norge og andre land for å oppnå målene.
  • Forslag 25: Nytt avsnitt på linje 190 i forslaget til LO’s handlingsprogram: «Økonomisk demokrati: Demokratiet i samfunnet må styrkes og videreutvikles. LO er for en demokratisk sosialisme.
  • Forslag 26: Tilleggsforslag på linje 268 i forslaget til LO’s handlingsprogram: Sannsynlig underskudd på kraft i perioder framover tilsier behov for å prioritere bruk ut fra overordnede samfunnshensyn. Bruk av kraft til utvinning av kryptovaluta må forbys.
  • Forslag 27: Tilleggsforslag på linje 281 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil styrke fagbevegelsens demokratiske innflytelse og makt i industri- og nærings­poli­tikken, og LO vil derfor kreve overfor de politiske myndigheter at konsesjonsloven og en ny og forsterket ervervslov gjeninnføres.
  • Forslag 28: Tilleggsforslag på linje 314 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil arbeide for at deler av Statens Pensjonsfonds enorme verdier må brukes til å investere i industri og infrastruktur, som gir høyteknologisk industriutvikling nasjonalt som bidrar til globale klimaløsninger.
  • Forslag 29: Tilleggsforslag på linje 953 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil arbeide for at der produksjonen foregår, skal arbeidsforholdet være forankret. Dette er kjernen i trepartssamarbeidet.
  • Forslag 30: Tilleggsforslag på linje 964 i forslaget til LO’s handlingsprogram: Innleie av arbeidstakere gjennom be­manningsbyråer undergraver norsk arbeidsliv og må avvikles. Alternativt at kun bedrifter med landsomfattende tariffavtale tilknyttet fagforeninger med innstillingsrett og mer enn 66,7% organisasjonsrett har mulighet til å inngå avtale om innleie fra bemanningsselskap forutsatt godkjenning på samme godkjenningsmåte som LO/forbunda godkjenner arbeidstidsordninger.
  • Forslag 31: Tilleggsforslag på linje 1051 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil arbeide for å forby kabotasje i Norge.
  • Forslag 32: Tilleggsforslag på linje 1070 i forslaget til LO’s handlingsprogram: Tilsynene må få mulighet til å gi bøter av en slik størrelse at brudd ikke lønner seg.
  • Forslag 33: Tilleggsforslag på linje 1246 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil arbeide for et politisk flertall som i arbeidsmarkedspolitikken legger vekt på et mer inkluderende menneskesyn, hvor det anerkjennes at mennesker har ulike forutsetninger og behov, og at det er viktig med tilrettelegging og støtte fremfor tvang. LO vil også fremheve retten til arbeid som en grunnleggende verdi i samfunnet.
  • Forslag 34: Tilleggsforslag på linje 1293 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil at myndighetene utnytter offentlige anskaffelser med krav som innebærer at forskning- og utviklingsaktiviteter styrkes som fremmer industriell virksomhet.
  • Forslag 35: Tilleggsforslag på linje 1351 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil jobbe for at deler av de enorme verdiene i Statens pensjonsfond utland settes av til forskning og utvikling av norsk industri, utbygging av infrastruktur, og oppgradering av kraftproduksjon og – distribusjon.
  • Forslag 36: Tilleggsforslag på linje 1390 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil arbeide for at det innføres hvite sertifikater etter samme regler som grønne sertifi­kater slik at energisparing, energigjenvinning og energieffektivisering får minst samme tilskudd pr. kilowattime som utbygging av ny kraft.
  • Forslag 37: Tilleggsforslag på linje 1408 i forslaget til LO’s handlingsprogram: Strøm skal være en strategisk samfunnsressurs under demokratisk politisk kontroll. Pris­dannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa. Strøm er en strategisk innsatsfaktor for industrien og et grunnleggende gode for husholdningene, og skal omsettes uten å bidra til finansielle spekulasjoner og uakseptable profittmarginer til kraftprodusentene. LOs mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime. Det inkluderer frikobling fra EUs energiunion gjennom utmelding av energi­by­rået Acer. LO mener også at Norge må reforhandle kabelavtalene med Storbritannia og Tyskland siden kablene betyr prissmitte med skyhøye strømpriser fra Europa som er avhengig av gasspriser.
  • Forslag 38: Tilleggsforslag på linje 1411 i forslaget til LO’s handlingsprogram: Kraftkrevende industri i Norge får i dag kompensert for det påslaget i kraftprisen som kommer av effekten av at kraft i Europa ligger i kvotesystemet. LO mener CO2 kompensa­sjonsordningen må fortsette, og gi rom for full kompensasjon.
  • Forslag 39: Tilleggsforslag på linje 1437 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil kreve overfor myndig­het­ene om snarlig å satse på økt ut­bygging av flere og lengre kryssingsspor, sær­lig på strekningene som i dag har sprengt kapasitet, for å få økt kapasi­tet, hyppighet, regularitet og kjøre­tid (slots) på godstog­til­budet mellom landsdelene.
  • Forslag 40: Tilleggsforslag på linje 1437 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil jobbe for at arealene som nyttes til jernbaneformål i og rundt de store byene i dag ikke skal omreguleres eller nyttes til andre formål.
  • Forslag 41: Tilleggsforslag på linje 2084 i forslaget til LO’s handlingsprogram: LO vil etter at prosenttoll nå er innført for viktige norske jordbruksprodukter, holde sterkt fokus på å opprettholde og forsterke importvernet i landbruket.
  • Forslag 42: Stryke linje 939, 940, 941 og 942 i forslaget til LO’s handlingsprogram.
  • Begrunnelse: Det kan kanskje virke merkelig å foreslå å stryke dette avsnittet, for det står ikke noe kontroversielt her. Vi opplever at dette avsnittet ikke har et konkret innhold, og at det er hensiktsmessig å ha tekst som gir mest mulig mening.
  • Forslag 43: Stryke linje 1474 og 1475 i forslaget til LO’s handlingsprogram og erstatte med: LO har som mål at Folketrygden, AFP og tjenestepensjonsordningene sammen skal sikre en pensjon på 66 % av lønna etter 40 yrkesaktive år. Dette innfris best ved at utbetalinger fra tjenestepensjonsordningene gradvis blir en del av Folketrygden, som ytelser til alle pensjonister.
  • Forslag 44: Stryke fra punktumet i linje 1478 til og med linje 1482 i forslaget til LO’s handlingsprogram og erstatt med: LO er bekymret for at økonomiske hensyn tvinger flere til å utsette pensjonering, noe som kan gå på bekostning av den enkeltes helse. Det kan også ha negative konsekvenser for bedriftens produktivitet og samfunnsøkonomien.
  • Forslag 45: Endre linje 1483 i forslaget til LO’s handlingsprogram til denne teksten: Dette fører til at ulikhetene i pensjon vil vokse, fordi muligheten til
  • Forslag 46: Endre linje 1489 i forslaget til LO’s handlingsprogram til denne teksten: bli nedjustert med økende levealder i befolkningen. Dette gir uheldige fordelingseffekter. Særlig for de som ikke kan forlenge
  • Forslag 47: Endre linje 1491 i forslaget til LO’s handlingsprogram til denne teksten: solidarisk samfunn. LO krever at alderspensjonen i Folketrygden ikke skal levealderjusteres.
  • Forslag 48: Tilleggsforslag etter linje 1508 i forslaget til LO’s handlingsprogram: I dagens system settes det aldersgrenser uavhengig av hvor mange år man har stått i jobb. LO går inn for at 40 års opptjening skal likestilles med oppnådd nedre aldersgrense for alderspensjon, både i Folketrygden og i AFP-ordningen.
  • Forslag 49: Endre line 1518 og 1519 i forslaget til LO’s handlingsprogram til denne teksten: tidligere med et akseptabelt pensjonsnivå. Tidligere har AFP og særaldersgrenser i offentlig sektor sikret denne muligheten for tidligpensjon. Etter pensjonsreformen har disse ordningene imidlertid vært under press. Regjeringens egne tall viser at økt pensjonsalder vil føre til en økning i antall uføre med 75 000 mennesker i 2060 og 118 000 i 2080. Når færre kan gå av tidlig vil også færre kunne benytte seg av tidligpensjonsordninger som særaldersgrenser og AFP. Det samme gjelder slitertillegget, fordi de blir uføre før de når de nye aldersgrensene.
  • Forslag 50: Endre linje 1522 til og med linje 1528 i forslaget til LO’s handlingsprogram til denne teksten: tidlig avgang. LO er ikke tilfreds med den foreslåtte sliterordningen som er kommet i forbindelse med pensjonsforliket. Ordningen som er skissert, ligner på dagens slitertillegg i privat sektor. Den har ikke hatt en stor nok effekt til at særlig mange benytter seg av den. Beløpet er for lavt, og sikrer ikke den økonomiske konsekvensen av levealdersjusteringen og avkortningen som påvirker den enkeltes pensjon. LO mener det er uakseptabelt at de som blir uføre før pensjonsalder verken kvalifiserer til AFP eller slitertillegg.
  • Forslag 51: Endre linje 1529 til og med 1535 i forslaget til LO’s handlingsprogram til denne teksten: En forutsetning for pensjonsreformen var at et inkluderende arbeidsliv skulle sikre at eldre kunne stå lengre i arbeidslivet. Siden pensjonsreformen trådte i kraft, har mange opplevd et stadig tøffere arbeidsliv med økte krav til effektivitet. Dette skyver mange eldre arbeidstakere ut i uføretrygd før de når pensjonsalder. LO mener premissene for pensjonsreformen ikke er oppfylt etter ti år og mener det er behov for en grunnleggende endring for å sikre et omfordelende og solidarisk pensjonssystem.
  • Forslag 52: Tilleggsforslag etter linje 1549 i forslaget til LO’s handlingsprogram: Hvis økte aldersgrenser vedtas av Stortinget, vil LO arbeide for å få tilbake aldersgrensene på 62 og 67 år.
  • Forslag 53: Tilleggsforslag etter linje 1579 i forslaget til LO’s handlingsprogram: Til tross for at regjeringen i Hurdalsplattformen lovet å gjeninnføre plikten til å fratre med særaldersgrenser, gikk de, sammen med SV, bort fra dette i forhandlingene. LO er svært bekymret for hvilke alvorlige konsekvenser dette kan få for den enkelte og for samfunnets beredskap. Når folk tvinges til å gå på akkord med sin egen helse for å sikre en økonomisk trygg alderdom, risikerer samfunnet svekket sikkerhet og beredskap.  
  • Forslag 54: Endre linje 1620 i forslaget til LO’s handlingsprogram til denne teksten: all levealdersjustering av pensjonene som har skjedd siden innføringen av uførereformen i 2015. Levealdersjusteringen bygger på en forutsetning om at
  • Forslag 55: Tilleggsforslag etter linje 1622 i forslaget til LO’s handlingsprogram: Derfor må uføre ha pensjonsopptjening fram til normert pensjonsalder (for tiden 67 år)
  • Forslag 56: Tilleggsforslag på linje 268 i forslaget til LO’s handlingsprogram: Sannsynlig underskudd på kraft i perioder framover tilsier behov for å prioritere bruk ut fra overordnede samfunnshensyn. Bruk av kraft til utvinning av kryptovaluta må forbys.
  • Forslag 57: Forslag til pensjonsuttalelse.

LO-kongressen krever stans i økning av pensjonsalderen

LO-kongressen er mot økning av aldersgrensene, spesielt aldersgrensa på 62 år. Mange av LOs medlemmer har mer enn nok med å nå dagens aldersgrense på 62 år.  Når denne økes, vil flere og flere faller utenfor de ulike sikringsordningene. Når de når 62 år vil de verken ha rett til alderspensjon, sliterordning eller AFP. De blir henvist til den tunge veien til uføretrygd, kanskje etter flere år med arbeidsavklaring, for så å ende opp med en livslang lavere alderspensjon. Fagbevegelsen brukte flere tariffoppgjør for å gi våre medlemmer en verdig slutt på arbeidslivet. Nå reverseres dette. I praksis begår nå politikerne bak pensjonsforliket et utilgivelig lønnstyveri.

Enkelte aktører hevder at pensjonsalderen ikke vil fortsette å øke etter 10 år. LO mener at djevelen ligger i detaljene, vi krever derfor at Stortinget må vedta at en eventuell økning av pensjonsalderen etter 2041 krever ny behandling i Stortinget.

LO-kongressen krever trygge og anstendige pensjoner for uføre

LO-kongressen kan ikke godta at enda flere av våre medlemmer blir uføre og dermed får en langt lavere alderspensjon. Et minstekrav er at opptjening må skje helt til den til enhver tid gjeldende pensjonsalder, og ikke stanses ved 65 år. Uføre kan ikke jobbe lengre for å kompensere for levealdersjustering, og må derfor skjermes fullt, og ikke bare med 2/3.

LO-kongressen krever en bedre sliterordning enn det som ligger i pensjonsforliket

Pensjonsforliket fastslår at partene skal være med og fastsette en sliterordning i Folketrygden for dem som må gi seg før normert pensjonsalder. LOs minstekrav er at sliterordningen økes fra det foreslåtte 1/4 G til 1/3 G, og at utbetalingen blir livsvarig. Slitertillegget må også telle med når det beregnes om den enkelte har tjent opp nok pensjon til få gå av.

Det må være slik at en ikke straffes med livsvarig tap av ordningen dersom en skulle tjene mer enn det fastsatte beløpet ett år. 

Den nye sliterordningen i Folketrygden må være avtalt og avklart før lovendringen om heving av pensjonsalder skal vedtas på Stortinget i 2025. Sliterordningen løser ikke problemene som kommer av at pensjonsalderen heves, men det vil gi en liten hjelp til dem som rammes hardest og som får svært lave pensjoner etter et langt liv i arbeid.

LO godtar ikke at innføring av sliterordning i Folketrygden skal medføre at våre medlemmer mister dagens sliterordning i privat sektor. Vi trenger begge ordningene.

LO-kongressen krever strengere krav til tjenestepensjoner

LOs primære mål når det gjelder privat tjenestepensjon, er at arbeidstakernes pensjonsopptjening skal skje i folketrygden. Det som i dag innbetales av tjenestepensjon til banker og forsikringsselskap bør heller inntas i arbeidsgiveravgiften. Alternativt at forvaltningen av tjenestepensjonene gjøres av staten. Arbeidstakernes tjenestepensjoner skal ikke bidra til kapitalistisk profitt.

For å sikre at tjenestepensjonen faktisk bidrar til en pensjonsopptjening av betydning, så må minstekravene til opptjening, i dag 2 % av all inntekt, heves vesentlig. I tillegg må opptjening av tjenestepensjon skje på all inntekt, inkludert overtid og varierende tillegg. I dagens lovgivning åpnes det for at arbeidsgiver kan velge mellom flere alternative løsninger for hva som skal være grunnlaget for pensjonsopptjening til tjenestepensjonen. Dette gjør at flere arbeidsgivere kan lykkes med å gi et inntrykk av at det har en tjenestepensjon med god opptjening, mens det i realiteten er en opptjening nær lovens minimum. Dersom all inntekt gir pensjonsopptjening, så vil det være langt enklere for arbeidstakere å forstå sine egne pensjonsordninger og stille krav til forbedringer.

Arbeidsgiver kan i dag endre på tjenestepensjonen i bedriften ensidig, med unntak av der noen annet er avtalt. Tjenestepensjonen må inngå i bedriftsdemokratiet slik at etablering og endringer i tjenestepensjonene kun skal være mulig etter avtale med tillitsvalgte.

LO krever at arbeidsgiverne innbetaler tjenestepensjon uavkortet for arbeidstakere som har ulønnet permisjon for utøvelse av verv i klubb, fagforening og forbund.

Innskuddspensjon har blitt den mest utbredte tjenestepensjonsordning i privat sektor. Her er det utelukkende arbeidstakerne som bærer risikoen for at aksje spekulasjonen gi gevinst fremfor tap. LO krever at arbeidsgiverne i større grad må overta denne risikoen. Innskuddspensjonen gir også kun tidsavgrenset ytelse på 10 år. LO krever derfor at innskuddspensjon fjernes som alternativ og erstattes av kjønnsnøytral hybridpensjon med livsvarige ytelser. Hybridpensjonene må kunne samordnes ved bytte av jobb.

LO-kongressen krever at særaldersgrenser sikres for yrker som trenger det

I LOs høringssvar om opphevelse av plikten til å fratre ved særaldersgrensa, var LO tydelige på at det å fjerne plikten til å fratre, var det samme som at særaldersgrensene fjernes. 1. juli 2021 ble denne plikten opphevet og fra 1. januar 2022 mista over 200.000 ansatte i offentlig sektor særaldersgrensene. Nå risikerer vi at de som burde gått av ved særaldersgrensa på grunn av helsemessige årsaker og samfunnets beredskap fortsetter å jobbe fordi den økonomiske konsekvensen ved å gå av blir for stor.

Det er plikten til å fratre som gir samfunnet sikkerheten, ikke muligheten til å fratre. Slik det nå er blitt, fremtvinges det individuelle vurderinger av den enkeltes arbeidsevne og dermed flere uverdige avslutninger på arbeidsforhold. Likhet for alle med særaldersgrenser gir en mer sikker og trygg hverdag for arbeidstakerne, kollegaene og samfunnet ellers.

LO mener at levealdersjusteringen av særaldersgrensene er uakseptable og må stanses. Påslaget må økes slik at den enkelte blir kompensert for de økonomiske konsekvensene levealdersjusteringen har.

LO-kongressen krever tetting av hullene i AFP-ordningen

LO godtar ikke at AFP i privat sektor gjøres om til en opptjeningsordning på bekostning av dem som i dag får full AFP.

Dagens AFP-ordning har åpenbare svakheter. Om bedriften du jobber i legges ned, selger ut virksomhet eller nedbemanner like før du når AFP-alder, kan du miste millionbeløp. Det samme gjelder hvis du rammes av ulykke, skade eller sykdom like før du skal gå av. Uføre får ikke AFP.

En opptjeningsordning vil ikke løse noen av disse problemene. LO vil jobbe for å tette hullene i dagens ordning, ikke gå inn for en ny ordning med like mange hull.

LO mener det må bli mulig å forene delvis uføretrygd med delvis AFP, og at også uføre skal få det livslange AFP-tillegget. Det er en skam at de som blir uføre faller helt ut av AFP-ordninga.

LO er villig til å ta kampen for at AFP-ordningen igjen skal gi reell økonomisk trygghet for alle dem som må gi seg før de når pensjonsalderen.

Oppsummert

Det er behov for en ny pensjonsreform for å kunne sikre et omfordelende og solidarisk pensjonssystem som gir alle en økonomisk trygghet i sin alderdom. Siden det ikke er politisk flertall i dag for en ny pensjonsreform må det stilles politiske krav som kan dempe de usosiale effektene av pensjonsreformen, samtidig som vi tar den langsiktige kampen for et nytt pensjonssystem.

Folketrygden

LO krever:

  • At pensjonsalderen på 67 år bevares
  • At laveste pensjonsalder på 62 år bevares
  • At levealdersjusteringen av alderspensjon oppheves
  • At uføre skjermes fullt fra virkningene av levealdersjusteringen.
  • At uføre får opptjening av alderspensjon fram til normert pensjonsalder
  • At minste pensjonsnivå heves til over EUs fattigdomsgrense. I første omgang må garantipensjonen bevares på samme nivå som minstepensjon for enslige.
  • At pensjon kommer i stedet for, ikke i tillegg til arbeidsinntekt
  • At flyktninger som har fått opphold på humanitært grunnlag må få rett til full minstepensjon/garantipensjon uansett botid

Sliterordningen

LO krever:

  • Slitertillegget må økes betraktelig
  • Slitertillegget må være livsvarig
  • Slitertillegget må telle med ved beregning om opptjening er tilstrekkelig til å kunne gå av med pensjon.
  • Dersom en tjener over fastsatt maksbeløpet et år skal ikke det føre til at en utestenges fra ordningen for livstid.

Avtalefestet pensjon (AFP)

LO krever:

  • At hullene i dagens ordning tettes uten at AFP gjøres til en opptjeningsordning. Dette skal fullfinansieres av bedriftene og staten.
  • At det må være mulig å kombinere delvis uføretrygd med delvis AFP
  • Når offentlig og privat AFP blir en felles ordning må harmonisering skje oppover, ikke nedover. Det gjelder spesielt krav til hvor mange år en må ha vært i ordningen før fylte 62 år.
  • Ansiennitet i offentlig AFP må telles med som ansiennitet i privat AFP


Tjenestepensjon

LO krever:

  • At overtid og tillegg må inn i beregningsgrunnlaget for tjenestepensjon
  • At nivået på obligatorisk tjenestepensjon (OTP) økes og at staten overtar forvaltningen av den
  • At OTP heves til minst 4 %
  • At tjenestepensjon gjøres kjønnsnøytral og livsvarig
  • At lov om tjenestepensjon (hybridpensjon) erstatter lov om innskuddspensjon som tjenestepensjonsordning i privat sektor

Særaldersgrenser

  • LO skal jobbe for å gjeninnføre plikten til å fratre ved særaldersgrensa
  • LO skal jobbe for at flere yrker får særaldersgrenser
  • LO skal jobbe for at særaldersgrensene ikke levealdersjusteres
  • 85-års regelen må bevares. Mange av LOs medlemmer klarer ikke i dag å stå til særaldersgrensen, og derfor mener LO at vi må bevare 85-års regelen, slik at de kan gå av tre år før særaldersgrensene.